Her er litt bilder fra august. Vi tok oss tak og fikk endelig ferdigstilt partiet rundt rosebuen og den innerste delen av hagen. Jeg har hatt store planer om å lage et surjordsbed der, men de siste årene har jeg blitt mer og mer klar over at det som gleder oss mest i hagen er det vi kan spise. Rart, det der. Uansett hvor mye bær, sukkererter, tomater, agurk og annet man dyrker, så forsvinner alt.


Så vi gikk på med dødsforakt, og i starten ved hjep av venner som var på besøk. Et hull ble gravd ut på et usjenert sted for å få tilgang på sand. Det er nå en gang sånn hos oss at sand har vi ikke manko på. Jeg hadde faktisk en vaskeekte arkeolog som gravde ut deler av sandhullet mitt for oss. Han var spesialist på før-historisk arkeologi (men jobber nå i bank) og jeg fristet med at alt han fant av mammuttenner og den slags kunne han beholde. Det eneste vi fant var noe kjeramikk som ble bedømt til 70-tallet, og det var ingen hitt. Som plaster på såret viste vi han Raknehaugen, og plukket blåbær i skogen (en luksus for en som er bosatt i London) og han var egentlig godt fornøyd med det.


Vi reiv opp torver, la heller, og ordnet et bed i midten. Jeg var svært fornøyd da jeg fant ut at en gammel kaldkompost var mer enn klar til bruk, og vi fikk kjørt på en hel del. Som nevnt, har svært sandrik jord, og jordforbedring må til. Her i "kvadraturen" som jeg foreløbig kaller dette bedet skal jeg ha noe spiselig. I hvert fall hvitløk. Sikkert erter også. Gulrot er høgaktuell. Går også i rettningen av uteagurk i den siste ruta. Må planlegges bedre. Tanken er at vekstene skal rotere med klokka, en rute hvert år, for på den måten å få et passende vekstskifte.

Agurkene som dere ser der var plassert der midlertidig i vår en gang. Noen poser hagesenterjord, en barkduk og litt kugjødsel, og vi fikk en bra avling.
Stein har vi i mange utgaver, siden vi kjøpte det restpartiet for mange år siden. Kunsten er å lage et slags enhetlig bilde som ikke ser for mye ut som lappeteppe. Litt lappeteppe er OK, til og med sjarmerende. Men om man får alle lappene til å se ut som om de hører sammen, så blir resultatet mye bedre.

I sommer var jeg på Hagefestivaler i Egersund og på Dokka. Der kjøpte jeg en del fine ting. I følge min nye plan, så skal alt som settes inn i hagen fra nå av ha en praktisk egenskap, fortrinnsvis være spiselig. Jeg har vel dermed sagt farvell til kosen med å reise på hagesenteret og plukke med meg det jeg synes er pent. Litt synd, men om jeg skal få plass til masse spiselige saker i hagen, så må noe ofres. Jeg er glad for at et av de siste fine kjøpene mine var rosen 'Suavolens' som jeg kjøpte hos Dag. Tror de kommer til å gi mye glede når de er etablert.
Så, et hageprosjekt kan fort ta mye lenger tid enn man tenker, planene forandrer seg under veis, man får nye interesser, oppdager nye ting. Men det viktigste er at man faktisk koser seg mens man holder på. Jeg sier noen ganger på spøk at når hagen er "ferdig", da må vi flytte. Men det er nok ingen fare for det...
Jeg feiret bursdag litt på forskudd i august, fyller i september. Så det var nok det som gjorde utslaget. Vi hadde et visst press på å få tingene ferdige. Og det lar seg gjøre å få ting ferdig. Du må bare få med deg noen på laget, og for å holde motivasjonen oppå så må det noen ganger bestikkelser til. Var glad for et lager med kald øl da all denne jobbe skulle gjøres.