Syk hjemme i dag.

Sitter her og synes synd på meg selv. Feber, forkjølelse og slapp. Ga opp å gå på jobb i dag.
Jeg sitter stort sett og fantaserer om alle frøene som burde vært sådd, eller snart skal såes. Og så de nye blomsterbedene og gangstiene, da. Og hagedammen. Det er så mange prosjekter på gang.

Jeg gikk inn i albumet fra 2007 og fant dette bildet. Det trøster meg ganske mye, for her ser jeg hvor utrolig mye som jeg faktisk har gjort. Alle disse fire plantene har takket være godt stell blitt 3 ganger større, og det hele inngår nå i et stort bed og gangsti system med flere rosebed og surjordsbed. Da jeg fant det på maskina nå i sted, så ble jeg nesten sjokkert. Kunne ikke huske at disse var så små og puslete. Den rosa og den hvite sto her da vi flyttet inn. Steinene også. De to asaleaene plantet jeg med en gang vi hadde fått slept inn alle møblene (juli 2006). Jeg brukte de for å forene to små firkantede bed. Det sto en vrihassel i det ene bedet, den ble vippet opp og fikk en annen plass. En annen ting som jeg gjorde ganske umiddelbart var at jeg røsket opp alle Thuja brabant'ene som sto som solitærplanter spredt over hele plenen. Et sted sto det faktisk Brabant og brudespirea annenhver i en lang rekke. Ikke helt min stil, kan du si. Brabantene fikk ny plassering på nordsiden der de kan gjøre litt nytte for seg, brudespireane var det en barmhjertig hageeier som tok til seg.

Det som jeg begynte med først var at jeg tenkte "vegger". Jeg plantet som sagt brabantene mot nord, 2 og 2. Så kjøpte jeg meg noen tartarleddved, og satte inn på samme rekken. Det var et større sjakktrekk en jeg var klar over selv der og da. Jordråttene spiser nemlig ikke Lonichera-røtter. Deretter plantet jeg en hekk med svartsurbær-busker mot vest, og en i forlengelse av brabant-hekken som sto mot sør. På østsiden var det alt en hekk, søtmispel.

Da alt dette var på plass (eller rettere sagt mens jeg jobbet med å få det på plass), så begynte jeg å planlegge bed. På østsiden av huset gikk det et smalt staudebed. Jeg kjøpte meg et par kvadratmeter med herregårdsstein hos montør, tok kantskjøreren og en planke og gikk løs på torvkanten. Bedet ble utvidet til 90cm bredt, det for å gi mulighet til beplantning i flere høyder, og fikk steinkant for å lette gressklipping. Det ble også forlenget så det gikk langs verandaen, rundt hjørnet og sluttet der hvor "gjerdet" til verandaen slutter.

Siden har jeg fortsatt. Et hjørne om gangen. Plenen er på vikende front (slik jeg spådde når vi kjøpte denne grønne ørkenen) og snart overtar blomsterbed, woodlandbed, hellestier og grusganger. Jeg vil beholde noe plen, slik at ungene har plass til å leke, men det må planlegges godt inn i resten.

I fjor fikk vi til veldig mye, og jeg gleder meg til våren når jeg kan ta nye bilder av surjordsbedet mitt og legge inn. Det blir en enorm forskjell.

Hage er ikke bestandig lett, det er mange tunge tak. Men for meg så gir hagen meg mange ganger mer tilbake i rein energi til å fortsette dagliglivet mitt. Det er ofte et kappløp for å rekke alt, man kan komme hjem helt utslitt og det eneste man drømmer om er senga. Men så drar man på seg den gamle jobbebuksa og hageskoene, og holder på ute en stund, for så å komme inn sprudlende opplagt. Om sommeren ser jeg ikke på TV i det hele tatt, og jeg savner det heller ikke. Det er så mye mer givende å rote litt i jorda og se resultatene.